Når julepynten blir stjålet – om kameraovervåkning og Facebook!

Tenk deg situasjonen; du har pyntet og gjort det pent til jul utenfor butikken din. Når du ankommer butikken om morgenen, så oppdager du at juledekorasjonene er stjålet løpet av natten. Det er satt opp kameraovervåkning ved inngangspartiet til butikken. Det er satt opp skilt om at området er overvåket. Opptakene fra kameraovervåkningen viser en person du ikke gjenkjenner i ferd med å stjele juledekorasjonene dine. Du tenker at det må da være mulig å få tak i skurken ved hjelp av folk der ute!

En gullsmedforretning med beliggenhet midt i en gågate, opplevde dette julen 2017. Fordi personen på opptaket ikke var kjent for gullsmedforretningen, ble et bilde av personen publisert på butikkens Facebookside med følgende tekst: «Hvem er dette? Natt til lørdag kl 04.52 stjal denne tufsen julepynten vår. Han hadde med seg en likesinnet motivator i sort dress og brune sko. Tips ønskes da disse typene muligens bør konfirmeres av lovens lange arm.»

Tyven meldte seg raskt og både bildet og tekstinnlegget ble fjernet fra Facebooksiden etter to til tre timer. Det ble skrevet et nytt innlegg som lød: «Da har julepyntmannen meldt seg og beklaget seg. Da sletter vi innlegget og legger dette bak oss. Vi ønsker alle en flott førjulstid.».

Selv om det opprinnelige innlegget bare lå tilgjengelig på Facebook i et par timer, ble det sendt flere tips til Datatilsynet om publiseringen. Datatilsynet mente forretningen ulovlig hadde utlevert opptak fra kameraovervåking og fattet vedtak om et overtredelsesgebyr på 50 000 kroner. Gullsmedforretningen påklaget vedtaket til Personvernnemnda og hevdet at overtredelsesgebyret var satt altfor høyt. Dette begrunnet de blant annet med at bildet hadde vært publisert på Facebook i svært kort tid, og at personen på filmen selv hadde tatt en risiko ved å stjele der det var skiltet at det skjedde kameraovervåkning.

I november 2019 forelå avgjørelsen fra Personvernnemnda[1]. Nemnda konkluderte med at en behandlingsansvarlig som lovlig har iverksatt kameraovervåking og mener å ha opptak av en eller flere personer som begår en straffbar handling, normalt vil kunne utlevere opptaket til politiet sammen med en anmeldelse. Nemnda vurderte særskilt om forbudet mot behandling av lovovertredelser[2] gjorde slik utlevering forbudt, men konkluderte med at det ikke var tilfelle, selv om det medførte utlevering av hvem man mistenker har begått den straffbare handlingen. Her er var det imidlertid ikke snakk om utlevering til politiet, men til enhver som så innlegget på Facebook. Nemnda uttalte om dette:

«Da må også annen utlevering av personopplysninger innsamlet ved kameraovervåking være regulert av de alminnelige reglene i GDPR artikkel 5 og 6, og ikke omfattet av forbudet i artikkel 10, selv om det kombineres med opplysninger om at noen av de avbildede mistenkes for å ha begått straffbare handlinger (som i vårt tilfelle).»

Art. 5 og 6 i GDPR inneholder de ordinære prinsipper og vilkår for behandling av personopplysninger, og dermed også for utlevering av bilder fra kameraovervåkning. Personvernnemnda sier at det avgjørende er om disse prinsippene og vilkårene er oppfylt. Er de det, så kan bilder fra overvåkningskameraer av en antatt tyv, også utleveres til andre enn politiet.

Personvernnemnda vurderte deretter om utleveringen på Facebook var lovlig etter de ordinære prinsipper og vilkår, og opprettholdt vedtaket om overtredelsesgebyr overfor gullsmedforretningen. Bakgrunnen for det var at det etter GDPR art. 6 nr. 1 bokstav f, skal gjennomføres en interesseavveining mellom den behandlingsansvarliges (her gullsmedforretningens) berettigede interesse og den avbildedes personverninteresser. Nemnda konkluderte med at selv om publiseringen på Facebook hadde hatt et berettiget formål (få oppklart tyveriet) og også hadde fungert etter hensikten, så måtte den avbildedes grunnleggende rettigheter og friheter i dette tilfellet anses å veie tyngre enn gullsmedforretningens behov for å publisere bildene. Nemnda uttalte:

«Nemnda har i denne vurderingen lagt vekt på at publisering av bilder på Facebook/Internett medfører at videre spredning og bruk av personopplysningene ikke kan kontrolleres. En publisering på Facebook innebærer at den som publiserer mister kontrollen over hvem som lagrer, kopierer og/eller gjenbruker bildene. Det gjelder selv om innlegget fjernes etter kort tid, slik tilfellet var i denne saken. En utlevering av opplysninger i form av publisering på Facebook eller andre nettsider, er derfor mer alvorlig enn om utleveringen skjer på annen måte….»

Nemnda la en viss vekt på at kameraovervåkningen var skiltet, men konkluderte likevel slik:

«Overvåkingen var skiltet av forretningen og etter nemndas vurdering måtte den registrerte forvente at bildene fra kameraovervåkingen kunne bli utlevert til politiet i forbindelse med en mulig etterforskning av saken. At bildene skulle publiseres på en offentlig Facebook-side, med de konsekvensene det innebærer, jf. ovenfor om spredningspotensialet, er noe helt annet. Det er politiet som har ansvaret for å etterforske og følge opp straffbare forhold og nemnda deler Datatilsynets vurdering av det ikke er ønskelig med en praksis hvor mistenkte personer kan henges ut på sosiale medier. Dette vil lett kunne utvikle seg til en form for «gapestokk».

Nemnda har forståelse for forretningens synspunkt om at personvernhensynene i noen grad kan gjøre seg mindre gjeldende for personer som velger å begå kriminelle handlinger på områder som er tydelig varslet om kameraovervåking, enn for personer som oppholder seg på slike steder uten å begå kriminelle handlinger. Nemnda mener likevel at de hensynene som er påpekt ovenfor medfører at den registrertes interesse går foran den behandlingsansvarliges interesse i dette tilfellet.»

For alle butikker, borettslag og andre som på lovlig vis benytter kameraovervåkning, er det én lærdom å trekke ut av dette. Bilder og opptak fra kameraovervåkningen hører ikke hjemme på Facebook! Og jeg tror man trygt kan trekke konklusjonen videre og si at heller ikke Instagram, Snapchat eller blogger bør benyttes som publiseringskanaler. Bilder fra kameraovervåkning kan imidlertid trygt utleveres til politiet i forbindelse med en anmeldelse. Om bildene også kan utleveres til andre, vil avhenge av om vilkårene i GDPR art. 5 og 6 er oppfylt. Vi hjelper deg gjerne med denne vurderingen før du leverer noe ut.


Artikkelforfatter, Advokat Astrid Flesland

[1] PVN-2019-9

[2] GDPR art. 10